Kari Oline Øverseth

Leire; fra tradisjon til transformert tanke

Leire er mitt materiale, et medium mennesket har behersket i årtusner. De arkeologiske funnene er tallrike, og vitner om at mennesket har hatt stor glede og nytte av å forme leire til alle tider. Allikevel føler jeg at jeg kan bidra til å føre dette materialet videre i min tid.

Leira skal gjennom en lang og til dels komplisert reise; fra å være en vannholdig plastisk masse av finmalt stein, til å bli tørket i luft og forvandlet gjennom ild. Denne transformasjonen krever en viss innsikt i dette materialets egenart, noe som fasinerer og stadig skaper nye utfordringer. For meg er det slik det kunstneriske uttrykket blir til, i samhandling med og i utfordring mot leiras egenart. De uorganiske kjemiske stoffene fra jordskorpa, har gjort det mulig for meg å lage variasjoner over overflate, tekstur og farge som tåler ildens røffe behandling.

Den keramiske tradisjonen er full av kar, beholdere, fat og vaser. Dette har vært nært knyttet til menneskenes dagligliv, men også til religiøse ritualer. Jeg forsøker å finne mitt eget formspråk i denne tradisjonen. Når jeg lager en hulning eller en fordypning i en form, er dette en forlengelse av den keramiske tradisjonen. Mitt mål er ikke å lage en skål til å samle mat i, eller en krukke til vann eller vin. Jeg vil heller at det keramiske objektet jeg lager skal skape minner og assosiasjoner.

Ved å innføre elementer som minner om natur, og sette det opp mot et klart menneske-skapt uttrykk vil jeg si noe om at vi fremdeles er en del av naturen, og at vi også er avhengig av den.

Mine arbeider er fulle av kontraster, slik som livet er det. Når vi opplever noe som er veldig skarpt og hardt, føler vi behaget i det avrundet myke. Hvis helheten er slapp og konturløs, trenger vi noen rette linjer og klare flater, som strammer det opp. Ved å understreke en ytterlighet, kommer den motsatte formen fram. Noen ganger balanseres dette til en harmoni, andre ganger ikke.